Underliv Kvinner

Kvinnens underliv består av mange ulike deler som oppfyller forskjellige funksjoner.

 

Kvinnens kjønnsorgan består av en ytre og en indre del. Alle kvinner ser forskjellige ut i underlivet og mange lurer på om de er normale på grunn av bilder og film de har sett på TV, nettet eller illustrasjoner. Underlivet varier like mye som ansiktet til mennesker, man er altså ikke «unormal» om man har store, små eller en stor og en liten indre eller ytre kjønnsleppe.

 

Kjønnslepper

Kvinner har to sett kjønnslepper: de indre og de ytre kjønnsleppene. De ytre kjønnsleppene består av vanlig hud, har hår og tåler mer enn de indre kjønnsleppene. De indre kjønnsleppene, derimot, består av tynne, fuktige slimhinner. Kjønnsleppene kan være rød, rosa eller brun i fargen.

Det er vanlig at det er stor variasjon fra kvinne til kvinne. Både størrelse, form og farge på kjønnsleppene kan variere. Hos noen kvinner er det vanlig at den ene siden av kjønnsleppene er større enn den andre, men hos andre kan noen ha store ytre og små indre kjønnslepper og noen har det motsatte.

“Når man er kåt vil kjønnsleppene
svulme opp og bli litt tykkere
og kan få en mørkere farge.”

 

Klitoris

Klitoris er til for å skape seksuell nytelse og opphisselse. Den sitter i midten hvor de indre kjønnsleppene møtes foran. Kun en liten del av klitoris er synlig og den er som oftest gjemt bak en «hette.» Klitoris strekker seg 6 – 8 cm bakover på hver sin side av skjeden. Klitoris kan stimuleres både fra utsiden og innsiden av skjeden.

Trodde du guttene var de eneste som fikk ereksjon? Klitoris består av de samme svamplegemene du finner i penis, men klitoris har kun to. Når kvinnen er opphisset vil svamplegemene i klitoris fylles med blod, vokse og bli stiv – ikke ulik en penisereksjon. Dette kalles en klitorisereksjon.

 

Skjeden

Skjeden er omtrent 10cm lang, men dette kan også variere fra kvinne til kvinne. Når du er kåt vil skjeden bli lengre, mer åpen og skille ut en væske som kalles skjedesekret. Øverst i skjeden kan de fleste som kjenner etter finne en har klump, dette er livmortappen, som er inngangen til livmoren.

Obs! Olje (babyolje, matolje osv) skal aldri i skjeden da dette kan føre til endret pH-verdi i underlivet, som igjen kan føre til infeksjoner.

 

Skjedekransen

Skjedekransen ble tidligere omtalt som jomfruhinnen, på grunn av at enkelte mente dette var en hinne som skulle sprekke ved første samleie. Dette er ikke riktig.  Skjedekransen er en liten slimhinnefold som ligger like innenfor skjedeinngangen. Alle har forskjellig skjedekrans, noen kan ha en glatt og jevn skjedekrans mens andre kan ha slimhinne som er ruglete ut.

Noen får en blødning første gang de har samleie, på grunn av at de er litt nervøse og kanskje ikke våt nok eller avslappet nok i skjeden. Ved mye friksjon og en tørr skjede kan sår i skjedeslimhinnen oppstå og disse kan blø litt.

 

“Det er aldri slik at det er
en hinne som sprekker som
gjør at man blør ved første samleie.”

 

Skjedekransen er veldig elastisk og veldig tøyelig. Skjedekransen kan variere fra kvinne til kvinne, men det vil alltid være en åpning inn til skjeden – men enkelte kan oppleve at skjedekransen har vokst litt sammen og noen kan oppleve at det er oppstått en streng i midten som gjør det vanskelig å få inn en finger, en tampong eller en penis. Dette kan man få undersøkt og fjernet ved kontakt med lege.

 

Siden vi er allerede innpå myter om kvinnens underliv. Det er ingen som kan se om en kvinne har hatt samleie eller hatt noe i skjeden ved å undersøke underlivet. Det er kun kvinnen selv som kan si noe om hun er jomfru eller ikke.

 

Utflod

Væsken som skilles ut i fra livmoren og fra kjertler i skjedeveggene danner det som kalles utflod. Utfloden er viktig for at skjeden skal rense seg selv på. Det er svært vanlig at utfloden variere både i farge, mengde og konsistens i løpet av en menstruasjonssyklus.

En endret utflod betyr at lukten, fargen, mengden og konsistensen av utfloden er annerledes. Dette er vanlig og kan være forbigående. Dette kan oppstå av mange grunner, slik som menstruasjonssyklus eller etter sex, men det kan også skyldes en ubalanse i pH-verdien i underlivet slik som soppinfeksjon eller bakteriell vaginose. I verste fall kan endret utflod skyldes kjønnssykdommer, slik som klamydia.

 

Bekkenbunnen

Bekkenbunnsmuskulaturen omslutter skjeden, urinrøret og endetarmen. Disse musklene er viktige for kvinnens nytelse – da de trekker seg sammen ved orgasme. Musklene kan trenes opp med knipeøvelser man kan gjøre når som helst og hvor som helst. Ved å bygge opp muskulaturen i underlivet kan man oppleve sterkere og lengre orgasmer enn vanlig. Disse musklene kan også hjelpe de som har problemer med penetrering fordi de ikke får noe inn i skjeden, dette skyldes at de ikke har kontroll over bekkenbunnsmusklene og strammer for mye, som igjen kan gi ubehag under samleie for begge parter.

For å finne de riktige musklene kan du forsøke å knipe mens du urinerer på toalettet. Om du får til å stanse urinstrålen har du funnet de riktige musklene. Obs! Vi anbefaler ikke dette som trening, men heller som en måte å finne de riktige musklene.

“Du kan også bruke vaginakuler
eller ben wa balls til å trene
opp musklene i bekkenbunnen.”

 

Livmorhalsen

Livmorhalsen er kanalen mellom livmoren og skjeden, og den kanalen sædceller svømmer opp for å komme til egget. Livmortappen, «enden» av livmorhalsen vil kjennes ut som en liten hard klump om man kjenner etter. Det er ikke mulig for penis (eller annet) å komme inn i livmoren.

 

Livmoren

Livmoren er omtrent like stor som en knyttneve og er et «hult» rom med en muskel ytterst og slimhinne på innsiden. Barnet vil vokse i livmoren til en gravid kvinne og livmoren kan utvide seg og vokse.

Endometriet kalles slimhinnen på innsiden av livmoren. Det er nettopp denne slimhinnen som vokser og blir tykkere, og «dør» og faller ut i menstruasjonssyklusen (ved ingen befruktning og graviditet.)

Egglederen er de to lange kanalene på hver sin side, som strekker seg ut i magen og ved eggstokkene. Det er disse som fører egget ned til livmoren.

 

Eggstokkene

Alle kvinner har egg klare allerede ved fødsel, og vil ikke utvikle flere egg i livet. I menstruasjonssyklusen modnes flere egg samtidig, men det er oftest bare ett egg som er klart til hver eggløsning. Ved eggløsningen vil et egg slippes og fanges opp av egglederen, egget vil møte en sædcelle og befruktes. Hvis egget befruktes vil kroppen din gi beskjed til eggstokkene at det ikke skal modnes flere egg.

Prevensjon med hormoner (p-piller, p-stav, p-plaster, p-ring, p-sprøyte) vil gjøre, ved hjelp av hormonene, at kroppen tror den er gravid og man vil ikke få eggløsning.

Close